Nå er det rundt 100 år siden Knut Hansum reiste rundt i Georgia og samlet tekstene sine i verket «I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien«, og jeg har selv følt en dragning mot dette vesle landet i Kaukasus i flere år nå. Det er kanskje ikke det landet de fleste tenker på som reisemål, og det er i grunn ganske rart. Jeg har de siste par ukene fått erfare at Georgia har det aller meste en reisende kan ønske seg.
Georgia kan, til tross for sin beskjedne størrelse på litt mindre enn en fjerdedel av Norge, trygt kalles et kontrastenes land. Her finner man både snødekte fjelltopper på over 5,000 meter og flate, hete ørkenlandskap. Frodige, grønne daler, steppelandskap og Svartehavskysten. Her går svartkledde munker og kvinner i miniskjørt i samme gater. Her finnes hulebyer, varme kilder og Dunkin’ Donuts. Hvite Lexuser og esler med kjerre kjører over de samme hullete veiene. Her står kirker, moskeer, synagoger og supermoderne bygninger nærmest vegg i vegg. Georgia er et land i skillet mellom det tradisjonelle og det moderne. Med dets plassering på silkeveien mellom øst og vest har den også naturlig nok også blitt en stor smeltedigel kulturelt sett. Dessuten har landet blitt erobret og kriget om fra nesten alle retninger, senest av Sovjetunionen. Dette er landet hvor Stalin ble født, og motorveien inn til Tbilisi er oppkalt etter George W. Bush. Et land som senest i 2008 kjempet mot Russland i Sør-Ossetiakrigen, men som nå regnes som et av de fredeligste i verden. Landet er absolutt fyllt av kontraster, men akk hvor spennende det gjør det!
Georgia har vært uavhengig siden 1991, da Sovjetunionen ble oppløst, men landet kan spore sin historie mye lenger tilbake. Dessuten er det funnet spor av okkupasjon av området Georgia befinner seg på i dag fra 1,8 millioner år tilbake – det vil si de eldste sporene av menneskelig aktivitet utenom Afrika! Før dannelsen av Georgia som eget rike for tusen år siden bestod området av flere små kongedømmer av forskjellige folkegrupper. Mange av disse folkegruppene består Georgia av fortsatt den dag idag. For eksempel kom Svan-folket til nordvestlige Georgia allerede for ca. 4,000 år siden – og de bor fortsatt i det magiske fjellområdet Svaneti. Kanskje ikke så rart når det ser slik ut:
Når det gjelder Georgias befolkning så regnes de som et av de snilleste og mest gjestfrie folkene man kan tenke seg. En liten illustrasjon av dette var da vi ankom landet via flyplassen i Tbilisi, og tolleren i passkontrollet overakte oss en flaske vin sammen med passene våre som en velkommen til landet! Det har jeg virkelig aldri opplevd makan til. Gjestfriheten vises generelt mye gjennom mat, som er svært viktig for georgerne. Det merket vi godt på gjestehusene vi bodde på. Det bugnet av mat til både frokost og middag, og det virket nesten som det var overflod i landet. Georgerne mener at gjester er sent fra Gud, og behandler dem også deretter. Det skal dermed ikke mangle på noe. Til middagene ble det også servert både brennvinet chacha og ikke minst lokal vin.
Er man glad i vin er det jo greit å vite at Georgia er en av de første vinregionene i verden. Her har denne herlige væsken blitt produsert i mange, mange tusen år. Regionen Kakheti, øst i landet, produserer nå til dags 70 % av landets vindruer, så det er hit man burde dra om man vil komme nærmere på de mange vingårdene. Klosteret Alaverdi har produsert vin på samme måte siden 1011, så der måtte jeg selvsagt kjøpe med meg en flaske hjem. Dessuten slapp en munk oss inn i kirken med et smil, selv etter stengetid. Bare ett eksempel på det georgiske folks vennlighet.
Landet er forresten også et av de første kristne landene i verden, bare nummer to etter Armenia som regnes som først ute med å adoptere kristendommen som religion. Øst-Georgia ble kristnet i ca. 330, mens Vest-Georgia ikke ble kristen før i 523. Det første stedet kristendommen fikk fotfeste var i den gamle byen Mtskheta like nord for Tbilisi. Her står blant annet den svære imponerende Svetitskhoveli-katedralen. «Byen Mtsjet så vi nesten intet av. Den ligger hvor Aragva løper ut i floden Kur, er en av de eldste steder i Georgien og var før Tiflis landets hovedstad…» – Skriver Hamsun. Synd han ikke fikk med seg katedralen på sin gjennomreise på vei til Tbilisi, den er et temmelig flott syn.
Hamsun var overbevist om at Gud levde i de Kaukasiske skogene. Det er vanskelig å være uenig. Skjønnheten til den georgiske naturen er så slående at den kan gjøre enhver religiøs. Fjelltopper som Ushba og Kazbegi strekker seg rett til vers, opptil 5,000 meter og har alltid snø på toppen. Her kan man vandre til isbreer, gjennom elvedaler og opp til stormende fosser. Man kan frakte seg selv rundt til beins, eller leie hest og gjøre som de lokale. På vinteren kan man stå på ski, og på sommeren kan man også sykle, svømme eller ro i elver og fjellvann. Mulighetene er mange.
Det må selvfølgelig legges til at ikke alt er fryd og gammen i Georgia, som har sine utfordringer på lik linje med andre land i verden. Man oppdager fort, både i Tbilisi og ute på landsbygda, at den økonomiske situasjonen i landet kanskje ikke er helt det den burde være. Gjennomsnittslønnen er på under 900 NOK i måneden, og offisielt er arbeidsledigheten på rundt 13 %, selv om eksperter mener den kan være nærmere 30 %. Dessuten lever omkring 21 % av innbyggerne under fattigdomsgrensen. Men det holder heldigvis på å bedre seg. I 2001 levde halve befolkningen under fattigdomsgrensen! En økende turistnæring (spesielt fra nabolandene) er for tiden en faktor til at situasjonen holder på å bedre seg.
Trafikken i landet er derimot et mareritt, og veiene like så. Tror nesten aldri jeg har vært borti verre storveier enn her. Se for deg at du kjører på en relativt grei asfaltert storvei, og plutselig dukker det opp svære gigantiske hull midt i veien, biler kommer mot deg i motsatt kjørefelt tilsynelatende uten grunn, griser springer over veien og kyr ligger midt i veibanen og slapper av. Man må kjøre over bratte, skumle rasutsatte områder uten noen form for sikring. Av og til føles det mer ut som at man kjører i et elveleie enn på en hovedvei, og bilistene rundt deg aner ikke hva vikeplikten betyr. Vi var sikkert helt gale som bestemte oss for å leie bil i landet, men heldigvis gikk det greit selv om et par episoder kunne gått veldig galt. Skal du kjøre i landet så må alle sansene være fullstendig våkne at all times! Likevel er jeg glad for at vi gjorde det, og vi fikk sett og opplevd mye mer enn hvis vi ikke hadde hatt bil, det er sikkert.
Georgia er fortsatt relativt uoppdaget, men likevel ganske lett tilgjengelig. Hvorfor ikke flere reiser dit kommer jeg nok til å undre lenge over. Jeg håper i alle fall å kunne friste dere med flere innlegg om dette spennende landet, og nabolandet Armenia som også ble besøkt på samme reise etter hvert. Hva med deg, kunne du tenke deg å dra til Georgia?
The post Hvorfor Georgia? appeared first on Renates Reiser.