Det kommer kanskje ikke som en overraskelse at det første kristne landet i verden har en hel rekke med vakre, spennende kirker og klosterkompleks å by på. Det man kanskje ikke er klar over er hvor utrolig vakker naturen disse klostrene befinner seg i faktisk er. Det er kanskje ikke så lett å finne ut hvilke kirker og kloster man skal besøke i et land som har over 4,000 av dem, men vi endte til slutt opp med disse fem:

Khor Virap

Dette stedet ligger på en slette nær grensen til Tyrkia, og like i bakgrunnen befinner det mektige fjellet Ararat seg. Som jeg tidligere har nevnt på bloggen var det et bilde herfra som først inspirerte meg til å dra til Armenia. Et så vakkert syn som dette klarte jeg rett og slett ikke å legge bak meg. I følge historien skal St. Gregor Opplyseren ha blitt satt til fange i en grotte under kirken i 13 år fordi han på 300-tallet reiste rundt i Armenia for å prøve å kristne folket. Da han ble hentet opp 13 år senere var han fortsatt i live og ved god stand, og blendet av mirakelet ble kristendommen etter kort tid innført i landet og St. Gregor ble utnevnt til den første biskopen. Senere ble det reist en kirke over stedet hvor grotten befant seg, og man kan fortsatt besøke grotten St. Gregor satt i dersom man besøker Khor Virap. Trappen ned er smal og lang, og stedet er ganske klaustrofobisk, så vær forsiktig.

Geghard

Dette var et veldig fascinerende sted (minnet meg litt om Hogwarts på avstand, hehe). Ordet «geghard» betyr «spyd», og det sies at det var her spydet som spiddet Jesus, etter han var hengt på korset for å sjekke om han var død, ble oppbevart. Nå befinner derimot spydet seg på et museum i Yerevan. Komplekset er likevel et spennende skue. Utenom selve hovedrommet i kirken, er resten av interiøret hugget direkte inn i bergveggen. Dette er med andre ord hovedsaklig en grottekirke, og enkelte av rommene har en veldig spesiell akustikk. På grunn av nærheten til Yerevan opplevde vi dette klosteret som det mest folkefulle, og for å unnslippe mengdene gikk vi over den gamle steinbroen like ved og opp på en høyde hvor vi slapp unna menneskene og i tillegg fikk en fantastisk fin utsikt ned til klosteret.

Sanahin

Da jeg så bilder av Sanahin på nettet fant jeg ut at dette stedet, på vei opp mot grensen til Georgia, måtte også besøkes. Det så nærmest forlatt ut med gress og trær på taket og et ellers ganske slitt eksteriør. Det så i grunn ut som noe Indiana Jones ville likt å utforske nærmere. Gjett om jeg ble overrasket da vi endelig kom dit, og store deler av stedet var under oppussing! Sikkert positivt for de som bor der, og bra at Armenia tar vare på kulturarven sin, men det gjorde også at stedet mistet litt av magien sin også. På andre siden ville det vel ikke være noe mer magi, eller kloster i det hele tatt igjen dersom restaureringen ikke hadde blitt påbegynt. Interiøret er derimot fortsatt slik det har vært, med vakre utallige buer og hvelv. Både innendørs og utendørs finner man også veldig mange «khachkars» eller korssteiner som har overlevd fram til dags dato, og mange har helt utrolige detaljerte motiver og utskjæringer. I motsetning til de andre klosterne hvor det bor munker, er dette et nonnekloster.

Noravank

Dette stedet lå kanskje aller vakrest til av de klosterne vi rakk å besøke i Armenia. Det ligger i en kløft mellom dramatiske rødfargede klipper 12 mil sør for Yerevan, og til og med å kjøre veien inn gjennom kløften opp til kirken var en opplevelse. Klosterkomplekset fra 1200-tallet er kanskje mest kjent for den ene kirken, Surb Astvatsatsin, som er tilnærmet firkantet og svært høy med sine to etasjer. Trappene opp til andreetasjen er utendørs, smale og slitte. Det var dermed ganske nervepirrende å komme seg både opp og ned. Også her kunne man vandre langs klippeveggen for å se klosteret fra en litt annen vinkel.

Sevanank

Sevan-klosteret befinner seg på en høyde over den vakre innsjøen Sevan nordøst i Armenia. Opprinnelig lå klosteret på en liten øy, men etter Josef Stalin under sitt regime startet å tømme innsjøen for vann, sank vannstanden ca. 20 meter. Nå ligger derfor klosteret på en halvvøy. Klosterkomplekset ble bygget for munkene som hadde syndet, fordi klosteret befant seg på et ganske isolert sted langt unna både byer og kvinner. Her, i disse vakre omgivelsene, skulle man kunne finne tilbake til sitt kall.

Dessverre kom vi oss ikke til det kanskje kuleste klosteret av de alle – Tatev. Det hadde vært greit med en ekstra full dag til den lange kjøringen ned mot den iranske grensen hvor klosteret befinner seg. Veiene er visstnok ikke noe å rope hallelujah for nedover der heller, men jeg tror absolutt stedet er vel verdt et besøk dersom man har tid nok. Kanskje neste gang? Jeg er i alle fall glad for at vi fikk se de vakre stedene vi fikk sett i Armenia.

Kunne du tenke deg en tur til Armenia?

The post 5 av de kuleste klostrene i Armenia appeared first on Renates Reiser.